Fylkesveiene er viktig for samfunnssikkerhet og beredskap

Fylkeskommunene har flere sentrale oppgaver i det regionale samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Samferdsel og transportberedskap er en av disse oppgavene, understreket fylkesvegsjef Ole Jan Tønnesen på Molde Rotaryklubbs medlemsmøte i april.

Tønnesen viste til at Møre og Romsdal har en spesielt stor andel av dyre vegelement, slik som ferjekaier og undersjøiske tunnelløp. På noen av de sentrale veiene som leder ut av fylket er det videre stor andel tunge og lange kjøretøy.  Dette gjør arbeidet med å oppfylle fylkeskommunens ansvar for fylkesveiene ekstra krevende.

Fylkeskommunen har inngått en rekke drifts- og fagkontrakter på fylkesveg for å ivareta drift og berdskap på veiene. Vegdrift og vedlikehold krever kontroll og oversikt over vegutfordringene.  Fylkeskommunens rammevilkår er i dag slik at gapet mellom det som trengs å bli gjort og det som faktisk blir gjort, blir stadig større. Noen steder er veiene i ferd med å bli en fare, og vegstandarden svarer ikke til folks forventninger. Det ble gjort en kartlegging av forfallet på fylkesvegnettet i 2023.  Kartleggingen viser at det vil koste 16,8 mrd kroner å fjerne etterslepet på fylkesveiene i Møre og Romsdal.

Ole Jan gikk også mer konkret inn på tilstanden for de ulike vegelementene, slik som broer, ferjekaier og tunneler. Disse elementene utgjør 70 % av prioriterte prosjekt innenfor investeringsprogrammet for perioden 2026-35. I tillegg til dette kommer skredsikring og trafikksikkerhetstiltak. Dermed er det lite rom for å utvikle selve vegnettet. 

I innlegget kom det også frem en rekke prosjekt som i dag er i plan- og byggefase. Sentrale prosjekt blandt disse er bl.a. innfartsveien til Ålesund, strakstiltak i Trollstigen, noen ferjekaier og flere broer i fylket.

I oppsummeringen kom Tønnesen inn på at det er krevende å prioritere når de økonomiske rammene er stramme. Viktige utfordringer fremover blir derfor prioriteringen. Skal fykeskommunen komme tilbake til ønsket situasjon er det nødvendig med en nasjonal fylkesvegpakke over flere år.  Så gjenstår det å se når fylkeskommunen får oppfyllt ønsket om mer statlig finansiering for fylkesvegnettet.

Tekst og foto: Ole Syltebø