Yrkesforedrag ved Ottar Longva
Landbruket gjennom tiår - sett fra fylkeshuset. Medlemmene i Rotary
fikk bli med på en interessant reise da Ottar fortalte om utviklingen i
landbruket gjennom 10 årene fra 1970 og frem til i dag.
Longva startet foredraget ved å knytte eget utdanningsvalg opp mot
samfunnsendringene tidlig på syttitallet, der EEC kampen kanskje var den aller
viktigste.
Ottar Longva ønsket i sitt foredrag å fokusere på selve utviklingen av
landbruket. Han har utdannelse fra landbrukshøgskolen og har blant annet jobbet
som assisterende landbruksdirektør.
Landbruket gjennom 10 årene 1970 - 2000
70 tallet
- preget av optimisme
- lite penger og hardt arbeid
Syttitalet betydde et
taktskifte i landbruket. Yrket vart
spesialisert, fiskerbonden var stort sett borte. I etterdønningene etter EEC
avstemminga rådde det optimisme, og landbruket fikk støtte i befolkninga. Hitraaksjonen satte søkelys på
inntektsforholda i landbruket, og vi fikk jamstellingsvedtaket i 1974. Kort
fortalt gjekk dette ut på at arbeid i landbruksnæringa skulle betales like godt
som arbeid i industrien.
De årlige
jordbruksforhandlingene vart utvikla, og samspillet mellom stat og
landbruksnæring vart et vilkår for den videre utviklinga.
Staten la til rette for
at bønder fikk tilskudd til å bryte nytt land, - og det ble bygget veldig mange
nye driftsbygninger, - det vart nydyrka store areal, og bonden tok i bruk ny
teknologi både for nydyrking, grashausting, mjølking og foring, og
gjødselhandtering. Manuelt arbeid vart
erstatta av ny, kapitalkrevende teknologi.
Dette skjedde i heile verdikjeden, fra jord til forbruker.
80 tallet
Bøndene responderte raskt på positive politiske signal på syttitallet, nytt land vart rydda, og selv om tallet på bønder gjekk ned, gjekk produksjonen opp. Det gjekk som det måtte gå, - vi fikk kvotestyring av mjølkeproduksjonen.
Samdriftene gjorde sitt inntog. To eller flere bønder etablerte samdrift, slo sammen kvotene til en felleskvote i nytt firma. Dette varte et par tiår, - nå er de aller fleste samdriftene løyst opp. Men spora er varige.
Strukturendringene stod sentralt, andre faktorer som bidro til økt produksjon var større import av proteinrikt for, genetisk forbedring, og rask teknologisk utvikling. Jordbruket i liten grad har hatt overproduksjon, - men betydelig overkapasitet
Her en oversikt over leid jord på 80 tallet.
90 tallet
På nittitallet vart forvaltninga som jobbar opp mot landbruket endra dramatisk. Fylkeslandbrukskontoret vart enn del av fylkesmannsembetet, og «våre» tilsette rundt om i kommunane vart integrert i kommunal forvaltning. Landbruk vart omdefinert fra etat til et sett oppgåver.
På nittitalet kom
begrepet multifunksjonelt landbruk inn fr fullt . Bjarne Håkon Hansen – også
kalla Pølse Hansen starta satsing for å småskala foredling rundt om i landet.
2000 tallet
I åra etter årtusenskiftet har utviklinga gått enda raskere , - delvis teknologistyrt, men også styrt av
samfunnsutviklinga elles. Produktivitetsveksten
har gått opp og opp – og i denne
perioden er det berre varehandelen som har hatt ei produktivitetsutvikling som
matcher det vi har sett i landbruksnæringa.
Det siste tiåret har kvotetaket i praksis blitt borte, og kvotene har
blitt handelsvare Landbruksnæringa har lenge vært både kapital – og
kompetanseintensiv, men dette er ytterligere forsterka.
En dyreplass koster rundt 300 000 kroner. Å kjøpe melkekvote på åpent
marked koster rundt 15 kroner literen. Regelendringene har gjort at det ikke
lenger er fordeler å være i.
Ottar viste frem tabeller over utviklingen som har pågått de siste tiår
og det er ingen tvil om at bøndene har fått helt andre vilkår og at de har
blitt nødt til å endre driften sin betydelig.
Vi fikk også se en oversikt over utviklingen av jordbruksavtalens andel
av statsbudsjettet. Andelen er betydelig lavere i dag en på 80 tallet.
EDB til 1000 årsskiftet
Vi fikk også innblikk i utviklingen av søkemotorer, datamaskiner og
arbeidsmetoder han har benyttet i sin yrkeskarriere fra den første datamaskinen
og frem til dagens laptop. Arbeidsprosessene var noe mer krevende på 90 tallet
enn dagens verktøy. Ottar fortalte om en rivende utvikling innen
datamaskiner og programvare som man knapt klarte å følge med på. I det man var
ferdig med en opplæring kom det nye maskiner og nye programvarer.
Litt om
matproduksjon og beredskap
Foredraget ble avsluttet med refleksjoner rundt landbruk og
matvareberedskap. Spesielt fokus på global arbeidsdeling, og på lett
tilgjengelig fosfor som nødvendig komponent for industrielt jordbruk. Konklusjonen er at dagens modell neppe er
bærekraftig på lang sikt, og at kontroll med fosforkildene kan tenkes bli brukt
som politisk pressmiddel. På litt sikt...
Takk for et interessant og innholdsrikt foredrag!
10. desember 2025
Med hjerte for Danmark
Vårt gode naboland Danmark ble presentert på en sjarmerende og grundig måte på rotarymøte sist uke. Ida Ellegaard forlot Danmark bare 22 år gammel, men kjærligheten til hjemlandet ligger dypt i hjertet og pleies gjennom årlige besøk til familie og venner.
21. november 2025
Helhet og helbredelse er et livslangt tema
Dr. Albrecht Max Gerstenberger holdt yrkesforedrag hos Molde Rotaryklubb denne uken. Han fullførte doktorgrad i 1983 med fokus på patologi og senere spesialisering innen oftalmologi. Har vært overlege ved Sykehuset i Elverum,. Har nå flyttet til Aukra.
21. november 2025
Jakte på mulighetene
Kari Vingsand holdt et personlig og interessant yrkesforedrag hos Molde Rotaryklubb denne uke. Hun er utdannet lærer og har jobbet på Tøndergård skole og ressurssenter det meste av sitt yrkesliv.
21. november 2025
John Geir Hosking - ny medlem i Molde Rotaryklubb
John Geir Hosking, tidligere banksjef i Sparebank 1 SMN, ble under medlemsmøtet torsdag tatt inn som medlem i Molde Rotaryklubb. Vi ønsker John Geir velkommen i klubben!
17. november 2025
Engasjert lokalhistoriker
Bjørn Austigard besøkte Molde Rotaryklubb på siste medlemssmøte med sin siste bok "Minne om mangt". Boken er den siste i en omfattende serie av publikasjoner fra forfatterens 50 år lange historie som engasjert og aktiv lokalhistoriker.
3. november 2025
Molde Lufthavn, Årø – nøkkelen til internasjonal tilgjengelighet for Romsdalsregionen
Molde Lufthavnutvikling har som hovedoppgave å sikre et godt og frekvent flytilbud som gir innbyggerne i Romsdalsregionen mulighet til å reise effektivt ut i verden.
27. oktober 2025
Norsk Fjellfagskole utdanner tindevegledere
Norsk Fjellfagskole utdanner vegledere og fremmer tindevegledning og læring i møte med livsfaren i fri natur. Kyrre Østbø er rektor ved fjellfagskolem og kunne fortelle at det for tiden er 56 studenter ved skolen. Kyrre besøkte Molde Rotaryklubb sist uke.
16. oktober 2025
Refleksjoner etter livet i politikken
Helge Orten sitt foredrag på medlemsmøtet torsdag ble en interessant innblikk i hans politiske arbeid gjennom mange år. Som kommune- og fylkespolitiker, men mest fra hans tre perioder som stortingsrepresentant.
9. oktober 2025
Besøk på Kavli Moen Gård i Eresfjord
Molde Rotaryklubb besøkte sist uke Kavli Moen Gard – et kulturhistorisk
Vitensenter. Kavli Moen Gård er Fred Kavlis barndomshjem og her ble Fred Kavli Kunnskapssenter grunnlagt av grunderen. Fra 2024 er Romsdalsmuseet eier av stedet.
26. september 2025
Røde Kors dekker udekte behov
På ukens medlemsmøte fikk klubben besøk av daglig leder Bente Flem fra Molde
Røde Kors. Organisasjonen har i dag over 200 frivillige i Molde, og mange kjenner
nok best til Røde Kors Hjelpekorps og deres beredskapsarbeid.