Nyhetsdetaljer | Molde Rotaryklubb

Liberalisme med mer..

Liberalisme med mer var dagens tema i Molde Rotaryklubb 3. desember og førsteamanuensis Dag Magne Berge ved Høgskolen i Molde var dagens foreleser. Og dette ble en skikkelig forelesing med mye god folkeopplysning. Liberalismen er kort fortalt en av de politiske ideologier som sterkest har påvirket samfunnsutviklingen i vestlige land de siste hundreårene. Slik var temaet vel verdt å fordype seg i.

Foreleseren tok oss med helt tilbake til de første spor av liberalisme på 1500-tallet. Større valgmuligheter og fokus på enkeltmennesker var en bærebjelke i liberalismen. Den klassiske liberalismen bygger på naturretten, nemlig at alle er fødd med visse grunnleggende rettigheter som ikke kan oversees. Fremveksten av liberalismen må forstås utfra en samtid der stat og kongemakt var eneveldig. Utfra dette voks individualismen og enkeltmenneskets frihet frem. I fotsporene fulgte eiendomsretten og større frihet til å være sin egen herre.

Dag Magne Berge poengterte at liberalisme er preget av opplysningstiden med større tro på mennesket. Individet definerer egne interesser. Likhet betyr at alle mennesker har lik moralsk verdi. Formell likhet innebærer likhet for loven. Sosial likhet gir samme mulighet for enkeltmennesker til å utvikle seg selv og ta utdanning. Liberalisme betoner individets frihet. Dette må ikke begrense andre menneskers frihet og det er nødvendig med en sterk rettsstat.

Nyliberalisme har ført til økt uro. Ulike ideologier er i konstant samspill og det er spenning mellom liberalisme og konservatisme. En skrevet grunnlov vil på den ene siden begrense statsmakten. Grunnloven stadfester maktfordelingen og skal også sikre minoritetenes rettigheter. Innenfor liberalt demokrati kan kollektiv makt være en fare for individets frihet. Allmenn stemmerett kom ganske sent. Sosial liberalisme åpner for en mer aktiv stat.

Økonomisk liberalisme er knyttet til frihandel og tanken at markedet styrer seg selv. Det gir også friheter for mennesket til å styre seg selv. Markedsfrihet gir mennesker valgfrihet, basert på rasjonelle vurderinger for å maksimere sin egen frihet. Den statlige styringen kan på den andre siden styre markedet og begrense menneskers frihet.

Nyliberalisme som grunnlag for politikk kan man si slo gjennom med Margaret Thatcher i England. Vi har utslag av nyliberalisme i dagen samfunn med konkurranseutsetting, privatisering og målstyring av offentlig sektor. Nyliberalismen er et inngrep i friheten som markedet representerer. Noen paradokser i nyliberalismen - hvis det ikke er noe alternativ, hva er da friheten?

Dag Magne Berge gikk gjennom kjente økonomer og liberalister sitt tankegods, markedsfrihet og menneskelig frihet. Han unnlot ikke å nevne at sosiale forskjeller i verden har økt som følge av nyliberalismen. Store befolkningsgrupper har tapt under nyliberalismen. Dette fører til mye sosial fattigdom og sosial uro. Planlegging, regulering og kontroll i samfunnet brukes for å få slutt på friheten eller styre friheten. Det er ofte nødvendig å minske sosiale forskjeller for å få en enhetlig nasjon.

Litt klokere og mer ettertenksom forlot vi møtet, vel vitende om at også samfunnsviterne har ulikt syn på liberalisme. Til sist blir det vel våre verdivalg som avgjør hvor vi står i samfunnsdebatten og det politiske landskapet.

Tekst og foto: Ole Syltebø