Hva er nasjonsbygging?

Han definerte nasjonsbygging som: Summen av direkte og indirekte virkemidler i utviklingen av nasjonalt fellesskap. Disse virkemidlene kan være av både politisk, kulturell og økonomisk art. 

I samspillet mellom nasjonsbyggere og nasjonalt ”råmateriale” vil nasjonsbyggingen foregå. ”Råmaterialet” vil være geografi, kultur, styresett, befolkning mm.

Et problem for nasjonsbyggerne på 1800-tallet var at Norge var i endring fra å være en tidligere stormakt til å være i union med Danmark og så i union med Sverige fra 1814.

Ulike nasjonsbyggingsprosjekt i Norge

Øveraas trakk fram seks prosjekter som spesielt viktige for nasjonsbyggingen i Norge på 1800-tallet:

⦁ Patriotene før 1814

⦁ 1814-prosjektet

⦁ Embetsmennene sitt moderniseringsprosjekt

⦁ Nasjonalromantikken

⦁ Det nasjonaldemokratiske Venstre

⦁ Norskdomsbevegelsen

I forbindelse med 1814-prosjektet trakk han fram amtmennene Hammer og Krogh som viktige bidragsytere fra Romsdal. Mens Henrik Wergeland var en svært sentral person i Nasjonalromantikken.

Under Norskdomsbevegelsen trakk Øveraas fram Målrørsla, Den frilynte ungdomsrørsla og Noregs Ungdomslag som viktige bidragsytere. Han poengterte også at det kristelige perspektivet i nasjonsbygginga var viktig.