Nyhetsdetaljer | Molde Rotaryklubb

Yrkesforedrag ved Ottar Longva

Landbruket gjennom tiår - sett fra fylkeshuset. Medlemmene i Rotary fikk bli med på en interessant reise da Ottar fortalte om utviklingen i landbruket gjennom 10 årene fra 1970 og frem til i dag.

Longva startet foredraget ved å knytte eget utdanningsvalg opp mot samfunnsendringene tidlig på syttitallet, der EEC kampen kanskje var den aller viktigste.

Ottar Longva ønsket i sitt foredrag å fokusere på selve utviklingen av landbruket. Han har utdannelse fra landbrukshøgskolen og har blant annet jobbet som assisterende landbruksdirektør.

Landbruket gjennom 10 årene 1970 - 2000

70 tallet

preget av optimisme
lite penger og hardt arbeid

Syttitalet betydde et taktskifte i landbruket. Yrket vart spesialisert, fiskerbonden var stort sett borte. I etterdønningene etter EEC avstemminga rådde det optimisme, og landbruket fikk støtte i befolkninga. Hitraaksjonen satte søkelys på inntektsforholda i landbruket, og vi fikk jamstellingsvedtaket i 1974. Kort fortalt gjekk dette ut på at arbeid i landbruksnæringa skulle betales like godt som arbeid i industrien.

De årlige jordbruksforhandlingene vart utvikla, og samspillet mellom stat og landbruksnæring vart et vilkår for den videre utviklinga.

Staten la til rette for at bønder fikk tilskudd til å bryte nytt land, - og det ble bygget veldig mange nye driftsbygninger, - det vart nydyrka store areal, og bonden tok i bruk ny teknologi både for nydyrking, grashausting, mjølking og foring, og gjødselhandtering. Manuelt arbeid vart erstatta av ny, kapitalkrevende teknologi. Dette skjedde i heile verdikjeden, fra jord til forbruker.

80 tallet

Bøndene responderte raskt på positive politiske signal på syttitallet, nytt land vart rydda, og selv om tallet på bønder gjekk ned, gjekk produksjonen opp. Det gjekk som det måtte gå, - vi fikk kvotestyring av mjølkeproduksjonen.

Samdriftene gjorde sitt inntog. To eller flere bønder etablerte samdrift, slo sammen kvotene til en felleskvote i nytt firma. Dette varte et par tiår, - nå er de aller fleste samdriftene løyst opp. Men spora er varige.

Strukturendringene stod sentralt, andre faktorer som bidro til økt produksjon var større import av proteinrikt for, genetisk forbedring, og rask teknologisk utvikling. Jordbruket i liten grad har hatt overproduksjon, - men betydelig overkapasitet

Her en oversikt over leid jord på 80 tallet.

90 tallet

På nittitallet vart forvaltninga som jobbar opp mot landbruket endra dramatisk. Fylkeslandbrukskontoret vart enn del av fylkesmannsembetet, og «våre» tilsette rundt om i kommunane vart integrert i kommunal forvaltning. Landbruk vart omdefinert fra etat til et sett oppgåver.

På nittitalet kom begrepet multifunksjonelt landbruk inn fr fullt . Bjarne Håkon Hansen – også kalla Pølse Hansen starta satsing for å småskala foredling rundt om i landet.

2000 tallet

I åra etter årtusenskiftet har utviklinga gått enda raskere , - delvis teknologistyrt, men også styrt av samfunnsutviklinga elles. Produktivitetsveksten har gått opp og opp – og i denne perioden er det berre varehandelen som har hatt ei produktivitetsutvikling som matcher det vi har sett i landbruksnæringa.

Det siste tiåret har kvotetaket i praksis blitt borte, og kvotene har blitt handelsvare Landbruksnæringa har lenge vært både kapital – og kompetanseintensiv, men dette er ytterligere forsterka.
En dyreplass koster rundt 300 000 kroner. Å kjøpe melkekvote på åpent marked koster rundt 15 kroner literen. Regelendringene har gjort at det ikke lenger er fordeler å være i.
Ottar viste frem tabeller over utviklingen som har pågått de siste tiår og det er ingen tvil om at bøndene har fått helt andre vilkår og at de har blitt nødt til å endre driften sin betydelig.

Vi fikk også se en oversikt over utviklingen av jordbruksavtalens andel av statsbudsjettet. Andelen er betydelig lavere i dag en på 80 tallet.

EDB til 1000 årsskiftet

Vi fikk også innblikk i utviklingen av søkemotorer, datamaskiner og arbeidsmetoder han har benyttet i sin yrkeskarriere fra den første datamaskinen og frem til dagens laptop. Arbeidsprosessene var noe mer krevende på 90 tallet enn dagens verktøy. Ottar fortalte om en rivende utvikling innen datamaskiner og programvare som man knapt klarte å følge med på. I det man var ferdig med en opplæring kom det nye maskiner og nye programvarer.

Litt om matproduksjon og beredskap

Foredraget ble avsluttet med refleksjoner rundt landbruk og matvareberedskap. Spesielt fokus på global arbeidsdeling, og på lett tilgjengelig fosfor som nødvendig komponent for industrielt jordbruk. Konklusjonen er at dagens modell neppe er bærekraftig på lang sikt, og at kontroll med fosforkildene kan tenkes bli brukt som politisk pressmiddel. På litt sikt...